this mouse sleeps with the fishes.

e-e-e-eple

tur ut i "skauen". i oslo. utafor oslo.

litt enkel feminisme

dette er frå boka "100 procent fett" som er ein teikneserie av liv strömquist.
meir har eg ikkje å seie. (det er ikkje akkurat den beste frå boka, men kanskje lett å kjenne seg igjen i). 

fôring og stell av sara

i dag har eg laga to ting:

fløtekaramella til familien og vin til meg sjølv. i morgon skal eg tilbake til gausdal. eg håper roms og brumund også er der. det er brødrene mine. dei er heilt gale. finn alltid på noko sprell. heldigvis er eg der snart. gudane veit kva dei gjer når eg ikkje er der.

alle gudane. det er mange gudar i gausdal.

ein er ein gal rektor frå molde som driv å stel tinga våre, ein anna er stein lillevolden. eg trur mora eig huset ved sidan av vårt, men ingenting er sikkert.

men i helga skal eg bli kjent med alle gudane. også skal eg ta bilete av dei og bygge eit alter på stua. då blir familien glad. eventuelt kan eg setje det i fjøset. det er jo nesten meir naturleg. vi hadde eit juletre i fjøset.

no skal eg legge meg. snart iallefall. eg har statistikk i morgon. det er skikkeleg kjedelig, men det er vel på tide eg lærer meg å gjennomføre ting eg syns er kjedelig.
eg føler eg dett mellom to stoler. eg oppfører meg som ei gamal dame med tanke på frykta for å dette på isen, all bakinga og andre gamaldamegreier. igjen så har eg problem meg å opne kjedelige brev frå banken, lese pensum, skrive oppgåve, legge meg tidleg, ta ting seriøst generelt i grunn. eg må finne ein mellomveg.
-helsing bestemor.

ps: vatnet er kjempevarmt og sola skin kvar dag. i morgon skal vi handle i dei små bodene her. håper dokke har det fint i kalde noreg.

meir. før eg kjevler ut pizzadeiga, før eg steiker pizza, før eg fortset på oppgåva.

Jeg strøk henne over kinnet og hvisket at det vi hadde sammen var fantastisk, men at det ikke gikk an å beskrive med ord. Hun snudde seg mot meg og svarte: og likevel, nå som du har sagt det, er det borte. I løpet av natten forsøkte jeg å ta det tilbake, men det var for sent. Om morgenen delte vi tingene mellom oss.

Hun reiste seg i sengen. Jeg har kjøpt en ny plate, sa hun. Vil du høre den? Ja, sa jeg. Hun reiste seg og gikk bort til platespilleren. Jeg tror ingen har hørt den før, sa hun. Den er nesten helt stille.

Fra vinduet i bussen som gikk fra flyplassen inntil byen, kunne vi se en tekst malt med hvit maling på et blikkgjerde. Hva står det? spurte jeg faren min. Han måtte anstrenge seg for å lese det mens vi kjørte forbi. «Den … beste kampen … er tapt … kjærlighet», leste han høyt. Sto det det? Spurte jeg. Det så sånn ut for meg, sa han.

Hanne så på meg. Hun la hendene sine på skuldrene mine. Jeg vil at det skal være helt tydelig hva dette handler om, sa hun. Kan du ikke skrive det på en lapp? sa jeg.

Aud spurte: Vil du ha en kringle? Løven svarte ikke, for den forstod ikke hva
hun sa. Den forstår nok ikke hva jeg sier, tenkte Aud. Hun tok ut lommekniven
sin og skar et lite kutt i den ene fingeren før hun stakk hele hånden inn i buret.
Se, det forstod du, sa hun, og det var alt hun rakk. Slik er dyrene, de er ikke som oss.

Nå må jeg gå, sa hun. Nei, vent! sa jeg og løp og hentet ballongene. Se! Jeg kan dette også! nesten sang jeg mens jeg kastet dem i været og fanget dem igjen med fine, svaiende bevegelser. Det der er ikke nok, sa hun. Jo, jo! Det er nok! sa jeg og veivet en særlig fin, gul en foran øynene hennes. Men hun ville ikke høre. Før, da jeg ikke hadde noe av dette, virket det ganske spennende, sa hun. Men når det fyller hele dagen blir det bare slitsomt. Hun gikk bort til døren og åpnet den. Du må gå inn i det enda mer! ropte jeg og slapp en ballong så den føk opp i luften. Hun ristet på hodet og lukket døren bak seg. Jeg rev til meg trompeten og sprang ut på verandaen. Det var min siste sjanse.

En ku stod ute på jordet og lokket. Jeg lot meg lure og steg over gjerdet og gikk mot henne. Hei på deg, sa jeg. Hei selv, sa kua. Jeg stod og så på den en stund. Den var pen. Du er pen, sa jeg. Takk, sa kua. Så snakket vi litt, og senere på ettermiddagen fikk jeg lov til å melke henne. Det var veldig rart i begynnelsen, men hun viste meg hvordan jeg skulle gjøre det og jeg følte at jeg lærte ganske fort. Etterpå drakk jeg melken hennes. Så satte vi oss ned og så utover landskapet. Innimellom smilte vi til hverandre. Vi kunne begge merke at denne dagen skulle ende i noe helt spesielt, noe ingen av oss hadde opplevd før.

Det er litt vanskelig å snakke med deg, sa hun. Hvorfor det? sa jeg. Jeg vet ikke, kanskje du har lest for få bøker, sa hun. For få bøker? Hvilke bøker? Hun reiste seg og gikk bort til bokhyllen og tok frem en ganske tykk bok som het noe på engelsk. Har du lest den? spurte hun. Jeg hadde ikke det. Hun foreslo at jeg skulle prøve, og at vi heller kunne snakkes igjen etterpå. Jeg gikk hjem og satte meg ned med den, men jeg klarte ikke engang å lese forordet. Språket var vanskelig og jeg er ikke særlig god i engelsk. Etter en halvtime gav jeg opp og la meg til å sove. Neste dag gikk jeg tilbake til henne med boken og kastet den i gulvet og sa at hvis hun ikke kunne ta meg som jeg var, kunne det være det samme med hele greia. Hun lo litt og sa at det var helt i orden for henne. Det er jo urimelig at du ber meg lese bøker! sa jeg. Ingenting er urimelig, sa hun. Jeg kan be om hva jeg vil. Hvis du ikke tilfredsstiller mine krav, kan vi ikke være sammen. Men hva med mine krav? sa jeg. Hun smilte. Jeg tilfredsstiller allerede dine krav, sa hun. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til det, det var jo sant. Jeg ble stående mutt en stund, og så sa jeg bare: Jeg aksepterer ikke dette. Du får klage da, sa hun og lukket døren.

-Kim Hiorthøy-

det gode, gamle diktet eg er glad i.

noe Anna sa til meg etter kanskje et halvt år

kan du ikke være litt mer forsiktig, Nils-Øivind?, litt varsom?,
litt nøyere med hvor du løfter meg opp og hvor du setter meg
ned?, hvor du finner og forlater meg?, hva du sorterer meg
under og hvor du stuer meg bort?, jeg vet ikke hva du er vant til, men jeg er ikke vant til deg,
så hvis du kan være litt nennsom, litt svak og litt jevn, ikke skvulpe meg over, ikke smule meg bort, ikke blåse meg overende, ikke trekke gjennom klærne mine, men bruke to hender, snakke sakte og tydelig og gjerne begynne med at jeg er den viktigste personen i hele verden, ikke la meg vente på det, og ikke avslutte samtalene våre med et av dine nonchalante åkei, jeg er ikke nonchalant og jeg vil ikke at du skal være det, jeg vil ikke at du skal tro at du har meg, selv om du har meg

-Nils Øivind Haagensen-

knock knock.

gro banker på døra på det usynlege huset som er babyen til den store huset. kaja har laga kake til tombolaen vi hadde. det var vel berre ingvild som kom og eg hugser ikkje om ho vann noko. soloppgang på synnaland og susanne og anna beate som gjer eit eller anna.

fokhol gård

bilete frå då eg jobba på fokhol gård i stange. vi plukker løk. andrea et rødbet, og andre folk som eg ikkje hugser namna på lengre

russ er ut.

gro og eg på fjørefest på hildre. gro og alice jeanette i russebilen. daniel og eg på mølla. anne marthe på småbåthamna og anne marthe og gunn marit som tygg tyggis

hei gamle bilete

gamle bilete frå vidargåande ein gong. eg og anne marthe, frida og kristin, idun og ingeborg utanfor godt brød, frida og ingeborg på ferga til fjørtofta. det siste er susanne og eg på avslutninga for vidargåande. då klassa aldri greidde å bli enig om kvar vi skulle reise så det endte med at vi kjøpte mykje godteri og heller hadde fest. tsef.

cover

for å unngå lesing tenkte eg at eg skulle lage ei liste over favorittcovera mine. synd eg ikkje har tolmodigheit til noko som helst. eg fann iallefall fram tre stk før eg gjekk lei.

tam tam.

i morgon må eg lese til eksamen. ergo: eg bør leggje meg.
eg håper det er vind slik eg endeleg kan prøve den nye dragen. ikkje no. då blir det ein usynleg drage for det er heilt mørkt ute. eg gjekk ut med matavfallet. det var veldig stille. eg hadde litt lyst til å synge høgt, men det er kanskje dumt å vekke irene, terje og vilja som er på besøk.
i morgon skal dei reise, noko som er utruleg kjedelig. då er det tilbake til home alone with downs syndrome. iallefall med boredandshouldprobablydosomeschoolwork syndrome.

i går såg vi der freie wille. den var bra, men ganske jævleg likevel.
før det såg vi paris je t'aime. den var fin, men eg hadde litt problem med å følgje med.
i dag såg vi litt av city of god som gjekk på tv, men ettersom eg har sett den før var den også vanskeleg å følgje med på.
eg trur eg har konsentrasjonsproblem.

eg er konservert. i lake. sukkerlake. i laken. nyvaska laken som ligg oppe. mio har lagt seg oppå dei så då er det nyvaska laken med kattehår. det er iallefall betre enn menneskehår. eg har lyst å få meg ein ven som er dekka av hår, gjerne kattehår. då kan eg børste han/ho heile tida. eg er ikkje så glad i å børste, men om eg får meg ein ven dekka av hår vil eg gjere det. eg er i grunn ganske grei. mot folk som er dekka av hår. men han/ho kan berre gløyme å låne dusjen min. då blir det så ekkelt å rense sluket.

i dag var vi på maxi. der traff vi ei dame med trebein. og ein mann med tre bein. dei var kjæresta og fotflørta over ein kopp kaffi.

bilete frå første året på BLÆstad.

anni, kristoffer rabstad, vegar, daniel og lindy, andreas. i morgon skal eg dokumentere dagen i bilete. det har eg planlagt mange gonger, håper eg gjer det denne gongen. no fekk eg lyst til å drikke whisky pga eg er så hes, men det er vel litt trist å gjere det åleine 00.30 på ein mandag.

ditto

julaftan

bilete frå julaftan. det beste bilete er av peisen der kaja tydelegvis har satt inn pez-figuren sin. det var vel den/han som skapte den gode stemninga.